En sunn kalv er frisk, leken, observant, tillitsfull og nysgjerrig. Den har god appetitt og tilvekst og hårlaget er glansfullt. Ved sjukdom blir kalven slapp, nedstemt og virker uinteressert i omgivelsene. Diarè, leddbetennelse og luftveissykdom er de vanligste og viktigste sykdomstilstandene.
Det må legges stor vekt på å forebygge infeksjoner hos spedkalv. Virus, bakterier og parasitter er vanlige smittestoff hos kalv. Disse forekommer i stor grad i storfemiljø. Problemet oppstår når smittepresset blir høyere enn det kalvene kan stå imot. Immunitet (råmelk) og ulike stressfaktorer er avgjørende. En kalv bør få i seg råmelk av god kvalitet så fort som mulig, og aller helst innen 2 timer. Mengden av råmelk ved første fôring er avhengig av kalvens størrelse (8,5% av kroppsvekt), noe som tilsvarer ca 3,5 liter. Kalven bør drikke ytterligere 3-4 liter i løpet av det første levedøgnet. Dersom kalven ikke drikker eller kun får i seg 1 liter råmelk ved første fôring , bør den sondefôres til anbefalt mengde.
Det anbefales ikke å bruke melk fra høycelletallskyr eller antibiotikaholdig melk da dette kan føre til bakteriespredning i besetningen og utvikling av antibiotikaresistens.
Veldig mange kalvehelseproblemer kan unngås ved å sikre god nok immunstatus hos kalven.
Diarè
Kalver bør sjekkes ofte slik at syke individer oppdages tidlig. En kalv med diarè er ofte slapp, nedstemt og kan bli dehydrert. Årsakene til diarè er mange. I tillegg til infeksjoner forårsaket av baterier, virus og parasitter, er ofte miljø, fôring og andre driftsfaktorer vel så viktige. Symtomene er svært like og for å stille en sikker diagnose er laboratorieanalyser nødvendig.
Ved diarè uten allmennpåkjenning er antibiotika lite aktuelt. Det behandles med elektrolyttoppløsning per os (Diakur eller Glutellac) for å forhindre dehydrering. Man bør også behandle med absorberende midler og kull (Correct Akta). For å dekke næringsbehovet må kalven i tillegg gis melk i samme dagsrasjon som tidligere, men fordelt over flere mål.
Ved diarè med allmennpåkjenning og feber bør veterinær tilkalles for grundig undersøkelse og evt behandling.
Vi råder alle storfebønder til å ha Glutellac/Diakur og Correkt Akta liggende.
Luftveisinfeksjon
I de fleste tilfeller er luftveisinfeksjon hos kalv forårsaket av virus, noe som kan skade luftveiene og gjøre kalven mindre motstandsdyktig. Utbrudd kan ramme mange dyr i en besetning, og dersom luftveisinfeksjoner er et vedvarende problem i en besetning bør det taes ut prøver for laboratorieanalyser. Ved påkjent allmenntilstand og feber bør veterinær kontaktes for undersøkelse og evt medikamentell behandling og væsketerapi.
Andre sykdommer
Leddbetennelse og navlebetennelse er også to relativt vanlige sykdommer hos kalv. Årsaken varierer, men ofte er det bakterier som er involvert. Det er viktig å påføre jodløsning eller blåspray på navlen rett etter fødsel samt kontrollere den etter 3-4 dager. Ved navleinfeksjon blir navlen fortykket, hoven og øm, og kalven kan bli nedstemt. Dersom navlen virker forstørret bør kalven settes i sjukebinge og veterinær kontaktes omgående.
Leddinfeksjoner kan skyldes ytre traume (sår o.l.) eller spredning via blodbanen fra et annet sted i kroppen. En eller flere ledd blir hovne, kalven kan være halt eller ligger mye i ro. Leddinfeksjon kan være svært smertefullt og lindrende medikamenter er aktuelt for å dempe disse.
Det er en økning i forekomsten av kalvesjukdommer i Norge og det er viktig med gode forebyggende tiltak for sammen å løfte kalvehelsa. Syke kalver må isoleres fra resten av flokken og ligge tørt, rent og lunt. Friske kalver gir gode kyr!
Kine Østeraas, veterinær